(Denne teksten er hentet fra dagboks notater. )
Deretter drosje til Museo de Antropologia. – et monumentalbygg! fra 1964 tror jeg. de hadde 40 års jubileum i fjor – og bygget kan se slik ut. Det har tydeligvis også blitt renovert ca 2000. Utstillingene er flotte og vel gjennomført. Selvom noe av teknikken allerede er moden for utskifting fargeskjermer med forskjellig kallibrering og sånn… særlig første etasje er smakfullt og spennende designet. Mye mørke og dramatisk bruk av lys. Dramatiske skift i skala fra små figuriner til reproduksjoner av pyramidevegger. God bruk av materialer. Stein i alle montre f.eks. Veldig vakkert! I annen etage handlet det mer om indianske grupper av i dag. Her er det ikke fullt så gjennomført. Eller er det bare det at jeg er mer interessert i utstillinger som prøver å si noe om dagens samfunn? Jeg tror det er hovedsaklig et problem i det narrative (jmfr. min analyse modell!) fordi det hele er vakkert gjort, god lysetting, fine rom og områder, med gode installasjoner i montrene. Litt kjedelig med dioramaer nok en gang, men disse var ikke av de værste. Det var også fint at figurene av og til gikk ned fra plattingene og stod med ryggen til og betraktet et annet monter! Men det første som slo meg var: det virker som om de prøver å si noe om Mexicos indianere av idag – montrene inneholdt bl.a. colaflasker og sigaretter. Hvorfor er da alt fokus på det sermonielle og religiøse, hvorfor ikke også på dagligliv? På mixen av mennesker. Hvorfor bare indianere, hvorfor ikke også spanjoler og mestiser og hva det nå heter. De har vært her såpass lenge at det hadde vært mer interessant å se på møtepunkter og daglig samvær enn å drive en fortsatt oppramsing av typer indianere og ders respektive sermonier. Forskjellene mellom gruppene var mindre fremtredende enn likhetene. Kanskje var det noe en kunne spilt på? Hvordan de alle har påvirket hverandre.
Deretter drosje til Museo de Antropologia. – et monumentalbygg! fra 1964 tror jeg. de hadde 40 års jubileum i fjor – og bygget kan se slik ut. Det har tydeligvis også blitt renovert ca 2000. Utstillingene er flotte og vel gjennomført. Selvom noe av teknikken allerede er moden for utskifting fargeskjermer med forskjellig kallibrering og sånn… særlig første etasje er smakfullt og spennende designet. Mye mørke og dramatisk bruk av lys. Dramatiske skift i skala fra små figuriner til reproduksjoner av pyramidevegger. God bruk av materialer. Stein i alle montre f.eks. Veldig vakkert! I annen etage handlet det mer om indianske grupper av i dag. Her er det ikke fullt så gjennomført. Eller er det bare det at jeg er mer interessert i utstillinger som prøver å si noe om dagens samfunn? Jeg tror det er hovedsaklig et problem i det narrative (jmfr. min analyse modell!) fordi det hele er vakkert gjort, god lysetting, fine rom og områder, med gode installasjoner i montrene. Litt kjedelig med dioramaer nok en gang, men disse var ikke av de værste. Det var også fint at figurene av og til gikk ned fra plattingene og stod med ryggen til og betraktet et annet monter! Men det første som slo meg var: det virker som om de prøver å si noe om Mexicos indianere av idag – montrene inneholdt bl.a. colaflasker og sigaretter. Hvorfor er da alt fokus på det sermonielle og religiøse, hvorfor ikke også på dagligliv? På mixen av mennesker. Hvorfor bare indianere, hvorfor ikke også spanjoler og mestiser og hva det nå heter. De har vært her såpass lenge at det hadde vært mer interessant å se på møtepunkter og daglig samvær enn å drive en fortsatt oppramsing av typer indianere og ders respektive sermonier. Forskjellene mellom gruppene var mindre fremtredende enn likhetene. Kanskje var det noe en kunne spilt på? Hvordan de alle har påvirket hverandre.
